PIGMENTFLEKKER 
Pigmentflekker er brune, lysebrune, lyserøde eller rosa flekker på huden som oppstår når pigmentcellene øker melaninproduksjonen. Melanin er et protein som produseres i pigmentcellene og kan sees på som hudens fargestoff. Det er nemlig melanin som gjør at vi blir brune. Melanin beskytter oss også mot sollys fordi det absorberer noe av de skadelige strålene. Det er altså en av hudens mange måter å forsvare seg selv mot UV-strålenes skadevirkninger (2).

Visste du forresten at fregner er en type pigmentflekker?
Fregner er medfødt og dukker ofte opp når huden eksponeres for sol, for så å forsvinne eller minske i løpet av vinteren (1).

Men pigmentflekker kommer i flere ulike varianter, blant annet:

Solutløste pigmentflekker, eller solar lentigo som det heter. Dette er den vanligste formen for pigmentflekker (1). Solutløste pigmentflekker oppstår når huden utsettes for langvarig soleksponering. Flekkene blir ofte mer synlige med alderen og på folkemunne kalles de gjerne for leverflekker, solflekker eller aldersflekker. Disse pigmentflekkene oppstår ofte på steder der huden eksponeres for mye sol, som for eksempel hender, ansikt eller bryst.

Solar lentigo er mye enklere å forebygge enn å behandle (1). Det er heller ikke nødvendig å behandle denne typen pigmentflekker ettersom de ofte er ufarlige, men noen opplever dem som sjenerende. Selv om pigmentflekkene har oppstått på huden, så finnes det mye man kan gjøre for å både dempe flekkene, forhindre nye fra å oppstå og jevne ut huden.

Regel nr. 1 er SPF, dvs. solfaktor, uansett hvilke pigmentflekker det er snakk om.

Høy solbeskyttelse forebygger overproduksjon av pigmentflekker i ansiktet.Bruk derfor en solkrem med høy solfaktor og bred beskyttelse mot UVA og UVB stråler. Unngå også både direkte og sterk sol og bruk gjerne en stor solhatt når du kan slik at ansiktet får så mye skygge som mulig. Bruk solkrem selv om du bare holder deg i skyggen - og selv om det er overskyet. UV-strålene trenger igjennom skyene også, for så å bli spredt videre av partikler (3).

Regel nr. 2 er kontrollert og rett eksfoliering. Glykolsyre og salisylsyre kan virke eksfolierende på eksisterende mørke flekker i huden ved jevn og kontrollert bruk. Ingrediensen Depi-Act kan også hemme melaninproduksjonen. Noen syrer, spesielt fruktsyrer (4), kan gjøre huden mer solsensitiv, så her er det viktig med svært høy solfaktor, samtidig som syrer bør brukes på kvelden -  eventuelt kun på vinterhalvåret.

Postinflammatorisk-hyperpigmentering (PIH) er en hyperpigmentering som oppstår i en tidligere skade i huden - eller der huden har vært betent. Personer med blant annet akne eller eksem kan ha en forhøyet risiko for PIH (5).

Da ser man ofte mørke flekker der kvisene eller eksemen har vært. Hvis huden irriteres så kan også en skade skapes i huden, for eksempel ved bruk av for sterke hudprodukter. Dette er bare en av grunnene til at det er viktig å ikke bruke produkter som er feil for huden. Postinflammatoriske hyperpigmenteringer er ofte flate og fargen kan variere fra rød/rosa til lysebrun eller brun. Det er viktig med mye fukt, høy solfaktor og å ikke pille på kvisene/eksemet.

 

Melasma er brune flekker (pigmenter) på huden som ofte oppstår ved hormonforandringer - en såkalt hormonpigmentering. Melasma er mest vanlig blant kvinner og ca 70% av alle gravide får denne typen pigmentflekker. Bruk av p-piller kan også gi økt risiko for melasma, det samme gjelder ved bruk av visse legemidler. Melasma kalles også for svangerskapsmaske, og det er vanlig at denne typen pigmentflekker oppstår på begge sider av ansiktet, i pannen og på overleppen. Melasma blir ofte bedre - eller forsvinner helt etter endt graviditet, men kan komme tilbake ved ny graviditet eller ved bruk av p-piller. Tilstanden forverres også når huden utsettes for sollys og det er svært viktig å beskytte seg med høy solfaktor og bruke en solkrem som beskytter huden mot både UVA- og UVB-stråler (6).

Her kommer 6 tips til hvordan du kan forebygge og behandle pigmentflekker:

1. Bruk solkrem med høy, bredspektret beskyttelse
Solen forverrer eksisterende pigmentflekker og skaper nye. Bruk solfaktor hver dag, hele året.

2. Unngå produkter som irriterer huden
For sterke produkter, parfyme eller annet som kan skade eller gjøre huden sensitiv bør unngås.

 3. Ikke pell på kviser
Det kan forverre både en betennelse og eventuelle arr, som igjen kan føre til postinflammatoriske hyperpigmenteringer.

 4. Bruk en solhatt
Får du bare 10 minutter i solen før solbarten kommer frem? Det er veldig vanlig, så i tillegg til solkrem kan du bruke en stor solhatt når du er ute i solen for å skape mest mulig skygge uansett hvor du går.

 5. Syrebehandling
Melkesyrer eller salisylsyre eksfolierer det ytterste hudlaget og kan mildne pigmentflekker. Glykolsyre er en svært effektiv eksfolierende syre med små molekyler som kan trenge dypt ned i huden og også mildne eksisterende pigmentflekker. Husk solkrem etter behandling med glykolsyre.

 6. Hvis du har melasma...
… bruker p-piller og opplever hormonpigmenteringen som plagsom så kan du ta kontakt med legen din for å undersøke andre alternativ.


Husk at du alltid skal kontakte lege hvis pigmentflekkene har ujevn form, flere farger, sårdannelse eller hvis overflaten endrer seg – slik at en ondartet sykdom kan utelukkes.


Kilder:
1)     https://www.lommelegen.no/hud/artikkel/leverflekker-solar-lentigo/69000402
2)     https://sml.snl.no/solbeskyttelse
3)     https://www.naaf.no/AllergivitenSite/Eksem/Soling-og-solbeskyttelse-Eksemserie/
4)     https://www.skincancer.org/blog/when-beauty-products-cause-sun-sensitivity/

5)     https://www.oslohudlegesenter.no/hudsykdommer/postinflammatorisk-hyperpigmentering/
6)     https://nhi.no/sykdommer/hud/foflekker-pigmenterte-utslett/pigmentendringer-melasma/

Andre kilder:
https://www.lommelegen.no/hud/artikkel/pigmentflekker/72085613
https://no.wikipedia.org/wiki/Melanin